Slå Senegal? Slik kan det gjøres.
22 giu 2026 - Aftenposten
Sportsanalyse Lars Tjaernås
Kampen mot Senegal blir både tøffere og annerledes enn oppgjøret mot Irak.
Senegal har mange styrker, men de har også i alle fall én markant svakhet
Slå Senegal? Slik kan det gjøres. Dette blir avgjørende i VMkampen mellom Norge og Senegal:Foto: Bildemontasje basert på bilde fra Fredrik Varfjell / NTBMartin Ødegaard blir viktig mot Senegal.
01 - Kontrollere kampen
Mot Irak var målet å dominere kampen. Mot Senegal bør det i langt større grad vaere å kontrollere.
Senegal matcher Norge på fysikk og duellkraft. Det er et lag som overgår Norge på tempo. Det er også et lag som i ganske stor grad «åpner» fotballkamper. I det ligger det at de normalt presser høyt og gir bort rom bakover på banen.
Samtidig er de ofte temmelig direkte i sitt eget spill. Summen av dette kan bety at Norge vil få problemer hvis laget ikke evner å bryte den rytmen over lengre perioder og ta kontroll på tempoet.
Pep Guardiola har sagt at han vil ha controllers, destroyers og disrupters. Litt fritt oversatt: Norge trenger kontrollører, noen som skaper problemer, samt noen som ødelegger.
02 - Laguttaket
Dette bringer oss til laguttaket Ståle Solbakken må treffe på. Han kommer nok til å velge samme startellever som mot Irak. Noe annet vil vaere overraskende. Det er en ellever han har hatt klar lenge, med en grunnstamme som har oppnådd såpass mye suksess at store endringer vil vaere både usannsynlig og feil.
Trolig vil også midtbanen passe langt bedre i en kamp som skal kontrolleres, enn i en kamp som skal domineres. Martin Ødegaard og Fredrik Aursnes er ikke spillere som ofte løper uten ball inn bak motstanderens ledd. Til gjengjeld er begge spillere som kan holde på ballen, gi trygghet, styre rytmen og roe spillet når det er som mest hektisk. Det mest trolige byttet vil i så fall skje i bakre ledd, for der må mye skjerpes foran denne kampen.
03 - Evne å møte tøft press med klokskap
Senegal presset Frankrike høyt, og lenge så godt at selv et av verdens mest solide stopperpar tidvis fikk problemer. Da kan det vaere grunn til våkenetter, fordi Norges stopperpar så veldig langt fra solid ut under press mot Irak.
Kristoffer Ajer og Thorbjørn Heggem må heve seg kraftig fra kamp én. De må heve seg i duellspillet, og mest av alt med ball under press. Om de skulle opptre nervøst og usikkert, må spillet forenkles. Da må ballen spilles raskere og lengre – gjerne tidlig opp mot spissene.
Etter hvert vil kampen trolig endre seg, og Senegals høye press bli mindre intenst. Da er tiden moden for å vaere modigere og koble på midtbanen i større grad. I beste fall er tryggheten såpass stor at det kan skje tidlig. Men det er helt avgjørende at mot ikke blir til overmot i denne fasen.
04 - Sikring mot driblerne
Senegal har veldig gode én-motén-spillere på topp. Sadio Mané er en strålende dribler i trange rom. Ismaïla Sarr er noe av det samme, i tillegg til at han også kan utnytte større rom ved å angripe dem med og uten ball. Nicolas Jackson er en veldig hurtig og bakromstruende spiss.
Normalt vil Norge med sitt soneforsvar basere seg på at den som presser ball – førsteforsvareren – skal ha en medspiller i riktig avstand og vinkel: en sikringsspiller, eller på fagspråket en andreforsvarer. Mot en motstander med Senegals spisser vil vår andreforsvarer vaere helt avgjørende. Vi må regne med at vår naermeste forsvarer blir passert oftere enn normalt. Da må sikkerhetsnettet fungere perfekt.
Den taktiske vurderingen her vil vaere å vite når du kan gå tett, og når du i stedet bør ta ut avstand og heller dekke farlige rom. Et eksempel på det siste vil vaere om Mané utfordrer Julian Ryerson tett på Norges dødlinje. Da ønsker vi ofte heller Ajer foran eget mål enn tett på den duellen.
05 - Dype løp bak og rundt dem
Senegal har mange styrker, men de har også i alle fall én markant svakhet: Det bakre leddet er tidvis dårlig strukturert. Frankrike utnyttet det nesten før pause, og i stor grad etter hvilen. Et par rom er saerlig aktuelle å true.
Avstanden mellom midtstopper og back på motsatt side av ballen er tidvis veldig stor. Klarer Norge å få enten indreløper eller ving på motsatt side av der ballen er, til å true det rommet med kraft, vil målsjansene komme. Det samme gjelder ofte når en av stopperne støter i ball ganske høyt. Da faller motsatt stopper ganske dypt, og rommet mellom dem vil vaere mulig å true både i bredden og dybden.
Det skal gi Erling Braut Haaland gode arbeidsforhold. Men han kan ikke ta de truende løpene alene. Flere må løpe – hurtig, ofte og riktig offensivt.
***
Foto: Montaggio basato su un’immagine di Fredrik Varfjell / NTB
Martin Ødegaard sarà fondamentale contro il Senegal.
Battere il Senegal? Ecco come si può fare.
La partita contro il Senegal sarà più difficile e diversa rispetto a quella contro l’Iraq.
Il Senegal ha molti punti di forza, ma presenta anche almeno un punto debole evidente
22 giugno 2026 - Aftenposten
Analisi tattica di Lars Tjaernås
Battere il Senegal? Ecco come si può fare. Questo sarà determinante nella partita dei Mondiali tra Norvegia e Senegal:
01 - Controllare la partita
Contro l’Iraq l’obiettivo era dominare il gioco. Contro il Senegal, invece, si dovrebbe puntare in misura molto maggiore a controllarlo.
Il Senegal è alla pari con la Norvegia in termini di fisicità e forza nei duelli. È una squadra che supera la Norvegia in velocità. È anche una squadra che, in larga misura, «apre» le partite. Ciò significa che di norma pressa alto, e concede spazi nella propria metà campo.
Allo stesso tempo, è spesso piuttosto diretta nel proprio gioco. Tutto ciò potrebbe significare che la Norvegia avrà difficoltà se non riuscirà a spezzare quel ritmo per lunghi periodi e a prendere il controllo dei tempi di gioco.
Pep Guardiola ha affermato di volere «controllori», «distruttori» e «disgregatori». Liberamente tradotto: la Norvegia ha bisogno di giocatori che controllino il gioco, di chi crei problemi e di chi lo smantelli.
02 - La formazione
Questo ci porta alla formazione che il Ct norvegese Ståle Solbakken dovrà schierare. Probabilmente opterà per la stessa formazione titolare utilizzata (nel 4-1, ndr) contro l’Iraq. Qualsiasi altra scelta sarebbe sorprendente. Si tratta di una formazione che (il Ct) ha in mente da tempo, con un nucleo centrale che ha ottenuto così tanti successi che apportare grandi cambiamenti sarebbe improbabile e sbagliato.
Probabilmente anche il centrocampo si adatterà molto meglio a una partita da controllare piuttosto che a una da dominare. Martin Ødegaard e Fredrik Aursnes non corrono spesso senza palla alle spalle della difesa avversaria. In compenso, sono in grado di mantenere il possesso palla, infondere sicurezza, gestire il ritmo e rallentare il gioco nei momenti più concitati. Il cambio più probabile, in tal caso, avverrà in difesa, poiché lì c’è bisogno di un netto miglioramento in vista di questa partita.
03 - Capacità di affrontare una forte pressione con intelligenza
Il Senegal ha esercitato una pressione alta sulla Francia, e per molto tempo in modo così efficace che persino una delle coppie di difensori centrali più solide al mondo ha avuto qualche difficoltà. Questo potrebbe essere motivo di notti insonni, perché la coppia di difensori centrali della Norvegia è apparsa tutt’altro che solida sotto pressione contro l’Iraq.
Kristoffer Ajer e Thorbjørn Heggem devono migliorare notevolmente rispetto alla prima partita. Devono migliorare nei duelli e, soprattutto, con la palla sotto pressione. Se dovessero mostrarsi nervosi e insicuri, il gioco dovrà essere semplificato. In quel caso, la palla dovrà essere giocata più velocemente e più in profondità – preferibilmente in anticipo verso gli attaccanti.
Col passare dei minuti la partita probabilmente cambierà e il pressing alto del Senegal diventerà meno intenso. A quel punto sarà il momento giusto per osare di più e coinvolgere maggiormente il centrocampo. Nel migliore dei casi, la sicurezza sarà tale da permettere che ciò avvenga già nelle prime fasi. Ma è fondamentale che il coraggio non si trasformi in incoscienza in questa fase.
04 - Copertura contro i dribblatori
Il Senegal dispone di ottimi giocatori nell'uno-contro-uno in attacco. Sadio Mané è un dribblatore brillante negli spazi ristretti. Ismaïla Sarr è simile, oltre a saper sfruttare anche gli spazi più ampi attaccandoli con e senza palla. Nicolas Jackson è un attaccante molto veloce e pericoloso negli spazi alle spalle della difesa.
Normalmente, la Norvegia, con la sua difesa a zona, si basa sul fatto che chi pressa la palla – il primo difensore – debba avere un compagno alla giusta distanza e angolazione: un giocatore di copertura, o, in gergo tecnico, un secondo difensore. Contro un avversario con gli attaccanti del Senegal, il nostro secondo difensore sarà determinante. Dobbiamo mettere in conto che il nostro difensore più vicino venga superato più spesso del solito. In quel caso, la rete di sicurezza dovrà funzionare alla perfezione.
La valutazione tattica in questo caso consisterà nel capire quando è possibile marcare stretto e quando invece è meglio prendere le distanze e coprire gli spazi pericolosi. Un esempio di quest’ultimo caso sarebbe se Mané sfidasse Julian Ryerson vicino alla linea di fondo della Norvegia. In quel caso, spesso preferiamo avere Ajer davanti la nostra porta piuttosto che in marcatura stretta in quel duello.
05 - Sfide in profondità alle loro spalle e aggirandoli
Il Senegal ha molti punti di forza, ma presenta anche almeno una debolezza evidente: la linea difensiva è a tratti mal strutturata. La Francia ne ha approfittato quasi prima dell’intervallo e in larga misura dopo la pausa. Ci sono un paio di spazi particolarmente interessanti da sfruttare.
La distanza tra il difensore centrale e il terzino sul lato opposto rispetto alla palla è talvolta molto ampia. Se la Norvegia riuscirà a far sì che un attaccante centrale o un'ala sul lato opposto rispetto alla palla minacci con forza quello spazio, le occasioni da gol non mancheranno. Lo stesso vale spesso quando uno dei difensori centrali intercetta la palla piuttosto in alto. In quel caso, il difensore centrale opposto arretra parecchio e lo spazio tra i due potrà essere sfruttato sia in larghezza che in profondità.
Questo dovrebbe garantire a Erling Braut Haaland ottime condizioni di gioco. Ma non può effettuare quelle incursioni da solo. Devono correre in più: velocemente, spesso e in modo decisamente offensivo.
***
«Vikinggalskapen» går viralt. Men er ideen plyndret fra Island?
22 Jun 2026 - Aftenposten
nicholas.bergh@aftenposten.no Nicholas Bergh
Norske supporteres roing og roping blir lagt merke til ute i verden. Skaperen nekter for plagiatbeskyldninger.
Erling Braut Haaland scorer målene. Men kanskje er det Norges supportere som får aller mest oppmerksomhet så langt i VM. «Ro! Ro! Ro! Ro!».Foto: Mark Stockwell, APVerden har lagt merke til at Norge-fansen gjør dette.
Videoer av fansens rop, akkompagnert av en koordinert robevegelse, spres over hele verden.
Men hvor kommer ideen fra? Og hermer de ikke etter en ti år gammel viral hit?
Ro-sen-borg!
Mange mener roingen er så norsk som du får det. Men påfunnet er faktisk nytt av året.
Norges supportergruppe Oljeberget står bak. Ole Frøystad fra Sunnmøre kom med ideen.
Han forteller at budskapet er at Norge skal kjempe. Og hva gjorde vikingene før de kjempet? De tok ned seglet og rodde inn til land.
Men hvordan kom han på det? Frøystad forteller at han alltid har vaert inspirert av et Rosenborg-heiarop, der én tribune roper «ro!», en annen roper «sen!» og en tredje roper «borg!».
– Elsker trykket og klangen
– Jeg elsker trykket og klangen i den «ro»-lyden.
Denne fascinasjonen traff Frøystad da han satt og jobbet med heiarop for Oljeberget en kveld. Resultatet ble det verden nå ser fra VM.
– Jeg har hatt en drøm om å revolusjonere heiarop-kulturen. At Norge drar til USA med det kuleste ropet og setter Norge på kartet, forteller Frøystad.
Han kaller de siste ukene «uvirkelige».
For nå går drømmen i oppfyllelse: Ropet går verden rundt.
– Det norskeste jeg har sett
Storbyen Boston endevendes av fotballfans i disse dager. Skottene,
som alltid reiser tørste og mannsterke, har fått stor oppmerksomhet.
Men Boston Globe sine lesere våknet nylig til en sjokknyhet:
«Sorry Skottland, Norge er like gøy», skrev skribenten Chad Finn.
I begrunnelsen trekker han frem Haaland, men også ro-ropene, som han kaller «inspirert». Påfunnet tar rett og slett av i USA.
Tidligere landslagsspiller Jan Åge Fjørtoft fikk nylig et østerriksk Tv-studio med på påfunnet. Til og med statsminister Jonas Gahr Støre ror seg gjennom sommeren.
– Vikinggalskap
Også Tv-giganten Fox News gjør et poeng av ritualet, som de kaller «vikinggalskap». De viser frem en video av norske fans som «ror» opp en rulletrapp på en togstasjon i Boston.
– This is the most Norwegian thing I’ve ever seen, kommenterer en X-bruker Fox har trukket frem.
Boston Globe-journalisten Jeremy Siegel la ut en video av opptrinnet, som i skrivende stund er sett 7,7 millioner ganger.
– Jeg legger dette til listen over ting jeg aldri har sett før og sannsynligvis aldri vil se igjen, kommenterer Siegel.
Men problemet er nettopp det, mener kritikerne. For hvor originalt er egentlig ropet?
– Ikke fra Island
Under EM i 2016 gikk nemlig Island-fansen viralt med et viking-klapp, med liknende rytme og lyd som nordmennene. Islendingene ropte «huh» i stedet for «ro».
Yahoo er blant mediene som har påpekt likheten. Og i sosiale medier er det enkelte som påstår at nordmennene hermer etter Island.
– Det er morsomt at ropet får så stor oppmerksomhet, vi velger å se bort fra kritikken, sier Oljebergets talsperson i USA, Torstein Hamran.
Aftenposten spør Frøystad:
– Hadde du sett Islands heiarop da du kom med ideen?
– Det kommer ikke fra Islands heiarop, ikke i det hele tatt. Det eneste like er at Island har to trommeslag. De har ikke enerett på to trommeslag, sier Frøystad.
Han påpeker også at Island rappet sitt rop fra den skotske klubben Motherwell. Å hente inspirasjon fra andre supportergrupper er dessuten vanlig i fotballen.
– Hva sier du til påstandene om at dere hermer etter Island?
– Det lever jeg godt med. Folk får tro det de vil. Jeg vet hvordan jeg kom på ideen, svarer Frøystad.
Norges neste kamp er mot Senegal, kl. 02.00 natt til tirsdag.
***
Foto: Mark Stockwell, AP
Il mondo ha notato che i tifosi norvegesi fanno questo.
La «follia vichinga» sta diventando virale.
Ma l’idea è stata copiata dall’Islanda?
22 giugno 2026 - Aftenposten
nicholas.bergh@aftenposten.no Nicholas Bergh
Il canto e le urla dei tifosi norvegesi stanno attirando l’attenzione in tutto il mondo. L’ideatore nega le accuse di plagio.
Erling Braut Haaland segna i gol. Ma forse sono i tifosi norvegesi ad attirare maggiormente l’attenzione in questo Mondiale. «Remate! Remate! Remate! Remate!».
I video dei cori dei tifosi, accompagnati da un movimento coordinato delle braccia, si stanno diffondendo in tutto il mondo.
Ma da dove nasce l’idea? E non stanno forse imitando un successo virale di dieci anni fa?
Ro-sen-borg!
Molti ritengono che il movimento delle braccia sia tipicamente norvegese. Ma l’idea è in realtà una novità di quest’anno.
Dietro c’è il gruppo di tifosi norvegesi Oljeberget. (*) L’idea è venuta a Ole Frøystad, originario di Sunnmøre.
Racconta che il messaggio è che la Norvegia deve lottare. E cosa facevano i vichinghi prima di combattere? Abbassavano la vela e remavano verso la terraferma.
Ma come gli è venuta questa idea? Frøystad racconta di essere sempre stato ispirato da un coro dei tifosi del Rosenborg, in cui una tribuna grida «Ro!», un’altra «sen!» e una terza «borg!».
– Adoro l’intensità e il suono
– Adoro l’intensità e il suono di quel «Ro».
Questa fascinazione ha colpito Frøystad una sera che era seduto a lavorare sui cori dei tifosi per la Oljeberget. Il risultato è quello che il mondo sta vedendo ora ai Mondiali.
– Ho sempre sognato di rivoluzionare la cultura dei cori da stadio. E che la Norvegia andasse negli Stati Uniti con il coro più figo e mettesse la Norvegia sulla mappa, racconta Frøystad.
Definisce le ultime settimane «irreali».
Perché ora il sogno si sta avverando: il coro sta facendo il giro del mondo.
– La cosa più norvegese che abbia mai visto
In questi giorni la metropoli di Boston è invasa dai tifosi di calcio. Gli scozzesi, che come sempre viaggiano numerosi e assetati di divertimento, hanno attirato grande attenzione.
Ma i lettori del Boston Globe si sono recentemente svegliati con una notizia scioccante: «Scusa Scozia, la Norvegia è altrettanto divertente», ha scritto il giornalista Chad Finn.
A sostegno della sua tesi, cita Haaland, ma anche i cori, che definisce «ispirati». L’idea sta spopolando negli Stati Uniti.
L’ex calciatore della nazionale Jan Åge Fjørtoft ha recentemente coinvolto uno studio televisivo austriaco in questa iniziativa. Persino il primo ministro Jonas Gahr Støre sta remando per tutta l’estate.
– Follia vichinga
Anche il colosso televisivo Fox News dedica spazio a questo rituale, che definisce «follia vichinga». Mostra un video di tifosi norvegesi che «remano» su una scala mobile in una stazione ferroviaria di Boston.
– «Questa è la cosa più norvegese che abbia mai visto», commenta un utente di X citato da Fox.
Il giornalista del Boston Globe Jeremy Siegel ha pubblicato un video della scena, che al momento della stesura di questo articolo è stato visto 7,7 milioni di volte.
– Lo aggiungo alla lista delle cose che non ho mai visto prima e che probabilmente non vedrò mai più, commenta Siegel.
Ma il problema è proprio questo, sostengono i critici. Quanto è davvero originale questo grido?
– Non dall’Islanda
Durante gli Europei del 2016, infatti, i tifosi islandesi sono diventati virali con un battito di mani in stile vichingo, dal ritmo e dal suono simili a quelli dei norvegesi. Gli islandesi gridavano «huh» invece di «ro».
Yahoo è tra i media che hanno sottolineato la somiglianza. E sui social media c’è chi sostiene che i norvegesi stiano imitando l’Islanda.
– È divertente che questo grido stia suscitando così tanta attenzione, ma preferiamo ignorare le critiche, afferma il portavoce di Oljeberget negli Stati Uniti, Torstein Hamran.
Aftenposten ha chiesto a Frøystad:
– Avevi sentito il grido di incitamento islandese quando ti è venuta l’idea?
– Non deriva affatto dal coro islandese, per niente. L’unica somiglianza è che l’Islanda ha due rullate di tamburo. Non hanno l’esclusiva sulle due rullate di tamburo, dice Frøystad.
Sottolinea inoltre che l’Islanda ha preso in prestito il proprio coro dal club scozzese Motherwell. Tra l’altro, trarre ispirazione da altri gruppi di tifosi è una pratica comune nel calcio.
– Che cosa rispondi alle accuse secondo cui imitereste l’Islanda?
– Mi sta bene. La gente può credere quello che vuole. Io so come mi è venuta l’idea, risponde Frøystad.
La prossima partita della Norvegia è contro il Senegal, alle 02:00 nella notte tra lunedì e martedì.
***
(*) Oljeberget, fondata nel 1994, è la più antica associazione indipendente di tifosi della nazionale norvegese. Il nome, che significa "Monte degli Ulivi", è un gioco di parole ironico legato all'industria petrolifera del Paese.

Commenti
Posta un commento