Den største Vikingkampen i vår levetid

Bataljen mot Bayern München er vår generasjons største Viking-kamp. Så hvorfor er jeg ikke nervøs?

Tidenes kamp, men hvor blir det av nervene?

13 Oct 2026 - Stavanger Aftenblad

Kommentar Leif Tore Lindø Kommentator leif.tore.lindo@aftenbladet.no

Tidlig mandag morgen sto det to røde busser foran Hotell Atlantic. Det var satt opp sperringer, og ingen trengte å tvile på hvilket sirkus som var i byen. FC Bayern München.Foto: Kristian JacobsenZlatko Tripic på trening dagen før Bayern-kampen. Det har skjedd en hel del siden samme mann var med og tape 5-0 mot Nest-Sotra.

Hotel Atlantic står liksom og dirrer. Rett ved bussene, i duskregnet, sto et par tyske ungkalver, klare til å ta imot sine helter. Et par siddiser hadde også møtt opp, nysgjerrige på å se om Harry Kane var ankommet. Jo, de var Vikingfans, kunne de opplyse, og nynnet litt på Tripic-sangen. Men altså ... Harry Kane er Harry Kane.

Om noen få timer ruller noen av verdens beste spillere inn på Atlantic. Harry Kane er favoritten når Ballon d’Or, utmerkelsen for verdens beste spiller, skal deles ut. På Bayern er Harry Kane flankert av Luis Diaz og Michael Olise, som også er nominert til prisen. Michael Olise kan drilla 10 mann i en telefonkiosk på en middels dag, uten å bli svett. Harry Kane scorer mer i Bundesliga på en uke enn jeg gjør på et år på hjemmebane, hvis det er lov å si. Hjelpesogbevares!

Det er denne gjengen, disse artistene, Henrik Heggheim fra Leif Eriksons gate og Kristoffer Haugen fra Voll skal prøve å stoppe tirsdag kveld. For tre kvarter siden spilte Henrik Falchener på Eigersund. I kveld skal han bale med Harry Kane, kanskje tidenes beste engelske spiller.

Tidenes kamp, men hvor blir det av nervene?

Det absolutte høydepunktet

Det begynner å bli en klisjé, men Viking har havnet på et sted ingen av oss trodde var mulig for noen år siden. I 2018, på Ågotnes gress, tapte de mørke blå 5–0 mot Nest-Sotra. Det var bunnpunktet. Hadde noen sagt, i 2018, at vi åtte år senere skulle få besøk av Harry Kane og FC Bayern i Champions League, hadde vi bedt vedkommende oppsøke hjelp. Well, nå er vi der.

FC Bayern München er en mastodont av en klubb, en av de 5–6 største i verden. Legger vi historiske meritter, Champions League-titler, nasjonal dominans, supporterbase, global popularitet og sportslig storhet til grunn, er det nok bare Real Madrid, Barcelona og et par engelske klubber som er større. De kommer med egne fly, med egne busser og etter sigende med egne treningsapparater. På Atlantic hadde de ansatte rettet seg voldsomt opp i ryggen, for finere besøk enn dette er det umulig å få.

Det rare er at tross størrelsen, tross anledningen og tross sirkuset, kjenner jeg ikke på noen nerver. Før Viking høvla Brann på fredag, var den vanlige sitringen i kroppen på plass. Man går aldri så ofte på toalettet som før Viking skal spille mot Brann. Det står så mye på spill.

I kveld er det annerledes. Jeg bare gleder meg.

I en annen liga

Kanskje henger det sammen med at avstanden til FC Bayern er så enorm. Klubben hører hjemme, både bokstavelig og i overført betydning, i en annen liga. Bayern er et lag vi ser på tv på onsdagskveldene, når de barker sammen med Real Madrid eller Arsenal. De har egentlig ikke noe på kunstgraset i Jåttåvågen å gjøre. De hører hjemme på Camp Nou, på Anfield eller hjemme på enorme Allianz Arena.

Det absurde er at Viking fra Stavanger nå er i dette selskapet. Det føles nesten ikke virkelig, men det er virkelig. I kveld er det Henrik Heggheim fra Leif Eriksons gate mot Luis Díaz. Det er Hundvågs egen Bjarte Lunde Aarsheim som skal prøve å lure Vincent Kompany på linjå.

Og så er det Zlatko Tripic. Han var med da Viking tapte 5–0 mot Nest-Sotra på Ågotnes i 2018. Nå skal han prøve å drible seg forbi Joshua Kimmich, Josip Stanišić eller hvem det nå er Bayern setter på backen.

Fotball, altså.

Og jeg er ikke en centimeter nervøs. Før Viking skulle sikre seriegullet mot Vålerenga, søkte jeg tilflukt i boden og drakk sprit. I dag er det hvilepuls og smoothie. Fra mitt kryp-in på Atlantic (ja, jeg har lagt meg inn, må jo se Kane og de på naert hold) lurer jeg på hvordan Viking-spillerne går løs på oppgaven. Dette må jo vaere ganske sprøtt for dem også. De har jo også sett Harry Kane og Michael Olise på tv, som millioner av andre. Nå tror jeg ikke Zlatko Tripic har plakater av Michael Olise på rommet. Simen Kvia-Egeskog står neppe i autografkø utenfor Atlantic i håp om at Harry Kane vil stoppe.

Men det er annerledes å møte Harry Kane enn Branns Thore Pedersen og Haltur Trebeinsson.

Alt er mulig

Harry Kane er en sånn larger than life-fyr, og litt må det jo spinne i skallene på Viking-spillerne. Denne kampen er kanskje det største de er med på i sin karriere. Det er et vanvittig hopp for Jakob Segadal Hansen fra Vidar å stirre Dayot Upamecano i auene på en corner. FC Bayern er topp 5–6 i verden. Viking er kanskje topp 400?

Bare tanken på at Viking er med i dette selskapet gjør meg litt svimmel. Vi kan bare krysse fingrene for at spillerne ikke lar seg finte ut av anledningen. Bataljen mot FC Bayern i Jåttåvågen er kanskje vår generasjons største Viking-kamp. Vi er heldige vi drøyt 15.000 som får oppleve dette, og det gjelder å nyte øyeblikkene. Så er det fotball dette. Intet er mulig. Viking skal ikke møte FC Bayern for løye. Viking skal spille denne kampen fordi de er gode, og har vaert gode lenge.

Ingen forventer seier mot FC Bayern, men fotball er et snålt spill.

Alt er mulig.

Hekkan, nå blei eg litt nervøse ligavel.

***

Foto: Kristian Jacobsen 

Zlatko Tripić durante l’allenamento il giorno prima della partita contro il Bayern. 

Ne sono successe di tutti i colori dal suo contribuito nella sconfitta per 5-0 col Nest-Sotra.

La più grande battaglia vichinga della nostra epoca

La sfida contro il Bayern Monaco è la più grande partita del Viking della nostra generazione. Allora perché non sono nervoso?

La partita del secolo, ma dove sono finiti i nervi?

13 ottobre 2026 - Stavanger Aftenblad

Commento di Leif Tore Lindø

leif.tore.lindo@aftenbladet.no

Lunedì mattina presto, due autobus rossi erano parcheggiati davanti all’Hotel Atlantic. Erano state allestite delle transenne e nessuno poteva avere dubbi su quale circo fosse in città. Il Bayern Monaco. 

L’Hotel Atlantic sembra quasi tremare. Proprio accanto agli autobus, sotto la pioggerellina, c’erano un paio di giovani tifosi tedeschi, pronti ad accogliere i loro idoli. Erano presenti anche un paio di tifosi del Siden, curiosi di vedere se Harry Kane fosse arrivato. Sì, erano tifosi del Viking, hanno precisato, e hanno canticchiato un po’ il coro dedicato a Tripić. Ma insomma… Harry Kane è Harry Kane.

Tra poche ore alcuni dei migliori giocatori del mondo arriveranno all’Atlantic. Harry Kane è il favorito per il Pallone d’Oro. Al Bayern, Harry Kane è affiancato da Luis Diaz e Michael Olise, anch’essi candidati al premio. Michael Olise, in una giornata normale, potrebbe dribblare dieci avversari in una cabina telefonica senza nemmeno sudare. Harry Kane segna più gol in Bundesliga in una settimana di quanti ne segni io in un anno in casa, se mi è consentito dirlo. Santo cielo!

«È proprio questa banda, questa sfilata di fuoriclasse, che Henrik Heggheim e Kristoffer Haugen proveranno ad arginare martedì sera. Fino a due anni fa Falchener giocava nell'Eigersund, prima del trasferimento al Viking a inizio 2025. Stasera, invece, gli toccherà fare a sportellate con Harry Kane, uno degli attaccanti inglesi più forti di sempre.

La partita del secolo, ma dove sono finiti i nervi?

Il momento-clou assoluto

Comincia a diventare un cliché, ma il Viking si è ritrovato in una posizione che nessuno di noi avrebbe ritenuto possibile qualche anno fa. Nel 2018, sul campo di Ågotnes, i blu notte persero 5–0 contro il Nest-Sotra. Quello fu il punto più basso. Se qualcuno avesse detto, nel 2018, che otto anni dopo avremmo ricevuto la visita del Bayern Monaco di Harry Kane in Champions League, avremmo consigliato a quella persona di farsi aiutare. Ebbene, ora ci siamo.

Il Bayern Monaco è un colosso, uno dei 5-6 club più grandi al mondo. Se consideriamo i meriti storici, i titoli di Champions League, il dominio nazionale, la base di tifosi, la popolarità globale e la grandezza sportiva, probabilmente solo il Real Madrid, il Barcellona e un paio di club inglesi sono più grandi. Arriva con l'aereo privato, con i propri pullman e, a quanto pare, con le proprie attrezzature da allenamento. All’Atlantic il personale si era messo sull'attenti con grande solennità, perché un ospite più illustre di questo è impossibile da avere.

"La cosa strana è che, nonostante l’importanza della partita, l’occasione e tutto il trambusto, non mi sento affatto nervoso. Prima che il Viking battesse il Brann venerdì, sentivo il solito formicolio in corpo. Non si va mai in bagno così spesso come prima che il Viking giochi contro il Brann. La posta in gioco è altissima. Stasera è diverso. Non vedo l’ora".

In un altro campionato

Forse dipende dal fatto che il divario con il Bayern Monaco è talmente enorme. Il club appartiene, in senso letterale e figurato, a un altro campionato. Il Bayern è una squadra che guardavamo in tv il mercoledì sera, a vedersela con il Real Madrid o l’Arsenal. In realtà non ha niente a che fare con il campo in erba sintetica di Jåttåvågen. Il suo posto è al Camp Nou, all'Anfield o nella sua enorme Allianz Arena.

«L’assurdo è che il Viking di Stavanger si trovi ora in questa cerchia d'élite. Sembra quasi irreale, ma è tutto vero. Stasera ci sarà Henrik Heggheim, partito da via Leif Erikson, a dover arginare Luis Díaz. E sarà proprio un figlio di Hundvåg, Bjarte Lunde Aarsheim, a cercare di superare in astuzia Vincent Kompany nella sfida a scacchi tra panchine.

E poi c'è Zlatko Tripić: lui c'era quando il Viking veniva umiliato 5-0 dal Nest-Sotra ad Ågotnes nel 2018, in seconda serie. Stasera, invece, cercherà di puntare e saltare nell'uno contro uno Joshua Kimmich, Josip Stanišić o chiunque (verosimilmente Konrad Laimer, ndr), il Bayern deciderà di schierare come terzino destro. Il calcio è incredibile, ragazzi.

"E non sono per niente nervoso. Prima che il Viking si assicurasse il titolo contro il Vålerenga, mi ero rifugiato nello spogliatoio a bere qualcosa di alcolico. Oggi invece, polso a riposo e frullato. Dal mio nascondiglio all’Atlantic (sì, mi sono infilato qui dentro, devo pur vedere Kane e gli altri da vicino) mi chiedo come i giocatori del Viking affronteranno questa sfida. Deve essere piuttosto pazzesco anche per loro. Dopotutto, anche loro come milioni di altre persone hanno visto solo in tv Harry Kane e Michael Olise. Ora, non credo che Zlatko Tripić abbia poster di Michael Olise. Simen Kvia-Egeskog difficilmente si metterà in fila fuori dell’Atlantic per un autografo, sperando che Harry Kane si fermi. Ma affrontare Harry Kane è ben diverso che affrontare un Thore Pedersen (reale, ndr) o un  fantomatico Haltur Trebeinsson del Brann.

Tutto è possibile

Harry Kane è uno di quei personaggi “larger than life”, e questo deve far girare un po’ la testa ai giocatori del Viking. Questa partita è forse la più importante a cui abbiano mai partecipato nella loro carriera. Per Jakob Segadal Hansen, scuola Vidar, è un salto pazzesco trovarsi faccia a faccia su un calcio d’angolo con Dayot Upamecano. Il Bayern Monaco è tra le prime 5-6 squadre al mondo. Il Viking è forse tra le prime 400?

Il solo pensiero che il Viking faccia parte di questa cerchia mi fa venire un po’ le vertigini. Non ci resta che incrociare le dita affinché i giocatori non si lascino sfuggire questa occasione. La sfida contro il Bayern Monaco a Jåttåvågen è forse la più importante partita del Viking per la nostra generazione. Siamo fortunati, noi, poco più di 15.000 persone, che potremo vivere questo momento, e dobbiamo goderci questi istanti. Dopotutto, si tratta di calcio. Niente è impossibile. Il Viking non affronterà l’Bayern per scherzo. Il Viking giocherà questa partita perché è forte, e lo è da molto tempo. Nessuno si aspetta una vittoria contro il Bayern, ma il calcio è uno sport imprevedibile. Tutto è possibile. Cavolo, ora mi sono un po’ innervosito anch’io.